«Det hvite gull», eller «old news»… ? Effekten av Bikarbonat på utholdenhetsprestasjon
Av: Hans Kristian Stadheim
Oppsumering
Bikarbonat er et effektivt prestasjonsfremmende hjelpemiddel for idrettsutøvere som deltar i aktiviteter som krever høy intensitet (anaerobt og aerobt) over kortere perioder (1-7 minutter)
Forskning har vist at bikarbonat kan forbedre prestasjonen ved å redusere syreoppbygging (H+ og laktat) i musklene og forsinke muskelutmattelse.
For optimal effekt er det viktig å følge riktig dosering (0,3 g/kg kroppsvekt), og å ta bikarbonat 60-90 minutter før aktiviteten
Enkelte individer kan ha mageproblemer, det er derfor viktig å teste bikarbonat på trening før konkurranser, samt teste hvilken dosering en ev tåler.
Noen studier tyder også på at bikarbonat kan ha negativ eller ingen effekt på langvarig utholdenhetsaktivitet.
Innledning
Du har sikkert sett det på flere utholdenhetskonkurranser?
Eller i sosiale medier.
Personer som spiser en gjennomsiktig, gele grøt før de skal konkurrere. I denne grøten er det små hvite tabletter (natriumbikarbonat) og hypen er reel rundt dette «hvite gullet» for utholdenhetsutøvere.
Derimot gir det alltid effekt og er det egentlig old news?
Denne artikkelen håper å kunne gi deg en detaljert gjennomgang av hvordan bikarbonat kan påvirke utholdenhetsprestasjoner, hva forskningen sier, samt å gi deg som leser noen praktiske råd om dosering og bruk. Som øvrige knowledge artikler anbefaler vi alltid leserne og være nysgjerrige og ettergå informasjonen i denne artikkelen selv. Det vil alltid være ulike effekt på ulike produkter og individuelle erfaringer.
Hva er bikarbonat
Natriumbikarbonat (NaHCO₃), ofte omtalt som bikarbonat, er et naturlig «bufferstoff» som i lengre tid har vært ansett som en potensielt effektiv prestasjonsfremmende strategi i utholdenhetsidretter. Bruken av natriumbikarbonat som prestasjonsfremmende middel i idrett går faktisk helt tilbake til slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Forskere begynte da å teste hypotesen om at økt ekstracellulær bufferkapasitet (HCO3-) kunne forsinke muskulær acidose ved høyintensitetsarbeid. De første publiserte forsøkene (bl.a. Jones et al., 1977; Sutton et al., 1981) viste at inntak av ~0,3 g/kg NaHCO₃ 30–90 minutter før korte, høyintensive økter (sykkel eller løp 1–7 min) kunne forbedre tid til utmattelse med 10–20 % hos godt trente. Dette var en av de tidligste dokumentasjonene på den prestasjonsfremmende effekten av produktet (1, 2, 3).
De siste årene har nye bicarb-produkter på markedet fått stor oppmerksomhet i utholdenhetsmiljøet fordi produktet tilbyr natriumbikarbonat i et format som for mange reduserer mageplager, noe som kanskje er ett av de største praktiske hindrene ved tradisjonell bikarbonatbruk from tom 2023. Bikarbonat blir nå pakket i en “hydrogeløsning som forsinker frigjøringen i magen og dermed minsker risikoen for kvalme, oppblåsthet og diaré». Denne teknologiske tilnærmingen har gjort at flere utøvere på toppnivå, spesielt innen sykling, roing, friidrett, langrenn og svømming, har begynt å teste bikarbonat systematisk i konkurranser og treningsøkter. Det rapporteres om mer konsistent toleranse, noe som har senket terskelen for bruk i eliteidrett.
Photo - Ralph Niederlöhner
I dag er bikarbonat, og særlig kapsel- eller hydrogelbaserte løsninger som nå finnes på markedet blitt relativt utbredt blant eliteutøvere i idretter der høyintensitetsarbeid i 5–20 minutter er prestasjonsavgjørende. Vi i Team Aker Dæhlie har flere utøvere som både benytter, og har testet produktet med formål om å forbedre fysiologisk yteevne og sportslige resultater. Noen har positive erfaringer, noen negative og enkelte har ikke merket den store forskjellen, med andre ord en må trolig teste ut produktet og det er også trolig individuelle responser på effekten
Fysiologi bak Utholdenhet og muskelutmattelse
For å forstå hvordan bikarbonat potensielt kan påvirke utholdenhetsprestasjoner positivt, er det viktig å forstå noen av de fysiologiske mekanismene som ligger bak muskelutmattelse under intens aktivitet. Dette er komplekse biokjemiske reaksjoner og en forenkling er å si at inntak av bikarbonat «tillater kroppen» å tolerere høyere anaerob energi produksjon (4, 5).
Utholdenhetsprestasjoner er nært knyttet til kroppens evne til å produsere ATP (energi til muskelkontraksjoner) og utnytte dette mest mulig effektivt gjennom både aerob og anaerob prosessering. Under høyintensiv aktivitet med kort varighet (10-90 sek) vil kroppen benytte hovedsakelig anaerob energiproduksjon gjennom glykolyse for å danne ATP-molekyl. Glykolysen vil enkelt forklart omdanne ett glukose molekyl (enkelt karbohydrat molekyl) til noe som heter pyrovat. Er det ikke oksygen tilgjengelig omdannes dette til 4 ATP molekyler og «reststoffene» er laktat og hydrogenioner (H⁺) (1, 10). Disse to stoffene kan føre til en reduksjon av pH-nivåene i musklene (og blodet) og skaper et «surt miljø» (Paradoksalt nok er melkesyre er en syre, mens laktat-ioner (La-), er det motsatte, en base, kan leses om mer her link: https://olympiatoppen.no/fagomrader/utholdenhet/fagstoff/myter-om-melkesyre/
Under høyintensivt arbeid øker produksjonen av H⁺-ioner, blant annet som følge av anaerob glykolyse. Bikarbonat (HCO₃⁻) fungerer som en buffer ved å binde H⁺ og omdanne det til CO₂ og vann, noe som vil forsinker pH-fall (kroppen ønsker å ha en ph på rundt 7.0-7,4 mmol). Når bufferkapasiteten er redusert (brukt opp), vil pH falle raskere, og dette kan sammenfalle med høye laktatkonsentrasjoner i blodet. I vitenskapen har en da observert at når dette skjer vil det som regel samtidig oppstå en «hemming» av muskelens evne til å kontrahere effektivt, skape kraft, noe som medfører prestasjonsreduksjon (3, 12, 16).
Figur 1. Forandring i Mengde bikarbonat i blodet, samt pH verdi før og etter inntak av bikarbonat under fysisk aktivitet (Gough LA 2024).
Moderne langrenn (skøyting/klassisk) har store, repeterte innslag av «severe intensity»: lange bakker, spurter og heat/prolog (2,5–3,5 min) der glykolysen har ett økt energi bidrag i perioder (anaerob energifrigjøring). Målinger fra simulert massestart og sprint viser betydelig anaerobt bidrag og blodlaktat ofte > 12 mmol/L, spesielt etter bratte segmenter. Dette samsvarer med at H⁺-akkumulering bidrar til krafttap og høy anstrengelse, altså et scenario der ekstra ekstracellulær buffering (NaHCO₃) teoretisk vil kunne være nyttig (10, 14). I teorien skulle dermed inntak av bikarbonat kunne ha en positiv effekt på langrennprestasjon (14).
Fra forskningslitteraturen har en sett at bikarbonat kan «buffre surhet» i muskulatur, samt motvirke «forsuring» i blodet (reduksjon av pH) som oppstår under høyintensiv trening. En viktig presisering er at: bikarbonat reduserer ikke laktat; det øker pH, HCO₃⁻, og fremmer H⁺-/laktat-effluks som medfører kroppen «tillater høyere arbeid», noe som medfører at blodlaktat ofte blir høyere. En økning i bikarbonatmengde «pre-lagret» (Figur 1) kan således forsinke muskelutmattelse, og forbedre prestasjonen i aktiviteter der anaerobe energiprosesser har betydning for prestasjonsnivået. Dette har ført til omfattende forskning på virkningen bikarbonat har på utholdenhetsprestasjoner. Dette gjelder særlig på aktiviteter som varer mellom 1 og 7 minutter, der opphopning av hydrogenioner (H⁺) er betydelig grunnet anaerobt energibidrag (produksjon av energi, ATP, uten forbruk av oksygen).
Akkumuleringen av H⁺ ioner tror en i dag faktisk er en hovedårsak til muskelutmattelse (selv om vi ikke 100% forstår alle mekanismene), som setter en fysiologisk begrensing for hvor lenge man kan opprettholde høy intensitet. Bikarbonat fungerer som en buffer mot disse hydrogenionene ved å binde seg til dem, og dermed øke pH-nivåene i blodet og musklene (Figur 1). Dette vil kunne reduserer syreoppbyggingen og dermed forsinke muskelutmattelse. Det vil i tillegg tillate at kroppen kan produsere mer anaerob energi uten at dette skulle påvirke muskelfunksjon (Gough LA 2024). Da langrenn består av krav til både det aerobe og anaerobe energisystemet i kroppen, vil bikarbonat teoretisk kunne være med å påvirke prestasjonsevnen. I langrenn sprint som typisk har en varighet på mellom 2,5 til 3,5 minutter vil det anaerobe energi bidraget være betydelig. En kan også tenke seg at selv om aerobe energiprosesser dekker mellom 90-95% av energibehovet på en 10 km (14), vil en liten økning/bidrag fra anaerobe energiprosesser ved økt bufferkapasitet kunne gir prestasjonsforbedringer på mellom 10-15 sekunder.
Figur 2. Effekten av bikarbonat på en 4 km time trial prestasjonstest (Gough LA 2024).
Forskning på Bikarbonat og Utholdenhet
En rekke studier har undersøkt effekten av bikarbonat på utholdenhetsprestasjoner. Forskningen har hovedsakelig fokusert på aktiviteter som varer mellom 1 og 7 minutter, ettersom dette er den perioden hvor anaerob energiproduksjon er av størst betydning for prestasjonen.
Tabell 1: Viser oversikt av flere meta- og review artikler og effekten bikarbonat har på utholdenhetsprestasjon med varighet mellom 5-30 minutter
| Studie | Design | Relevante protokoller (5–30 min) | Hovedfunn | Typisk dose/timing |
|---|---|---|---|---|
| Carr et al., 2011 Int J Sport Nutr Exerc Metab | Meta-analyse | TT/TTE i høy intensitet; flere protokoller 5–12 min | Klar, liten–moderat fordel for høyintensitet; størst effekt ved varighet ~1–10 min, men også relevante forbedringer inn i 10–15 min | ~0,3 g/kg 60–180 min før |
| Peart et al., 2012 Sports Medicine | Systematisk oversikt | Høyintensitets TT (inkl. roing, sykling) | Praktisk meningsfull effekt når GI-bivirkninger håndteres; responder-variasjon | 0,2–0,4 g/kg; delt dosering reduserer mageplager |
| Saunders et al., 2014 Sports Medicine | Systematisk oversikt | Særlig “severe-intensity” arbeid (ofte 4–15 min), enkelte TT 15–30 min | Konsistent ergogen effekt ved høy glykolytisk belastning; størst ved 4–10 min, men mulig nytte ved hard TT opp til ~30 min | 0,2–0,3 g/kg 60–150 min før; kapsler og “split dose” anbefales |
| Grgic et al., ~2019/2020 Systematisk oversikt / meta-analyse | Meta-analyse | Tidsprøver og kapasitestester i sykkel/roing | Liten–moderat forbedring i performance-tid, watt og utført arbeid | ~0,3 g/kg; timing 60–180 min |
Kortvarig Utholdenhet (1-7 minutter)
Flere studier har funnet at bikarbonat kan forbedre prestasjonen i aktiviteter som varer mellom 1 og 7 minutter. Det er spesielt tydelig i anaerobe aktiviteter, med varighet mellom 1 til 2 minutter, her er funnene så å si alltid entydige positive. Det er mer variasjon i forskningsdataene når varigheten øker til 2-7 minutter, men i de fleste studiene har en også her observert positiv effekt med inntak av bikarbonat. Eksempel på dette kan være sprint, 4000 meter sykling (Figur 2), og 400 meter løping. En kan dermed anta at for en langrennssprint burde bikarbonat kunne ha en positiv effekt på prestasjonen da konkurransen varer i 2.5 til 3.5 min
I en studie av Edge et al. (2006) fant en at idrettsutøvere som inntok 0,3 gram bikarbonat per kilo kroppsvekt omtrent 2 timer før en prestasjonstest (1500m) presterte betydelig bedre i en sykkeltest, sammenlignet med en placebo-gruppe. Studien fant en økt ytelse på omtrent 1,5-2 % i sykling, noe som er en betydelig forbedring for utholdenhetsidretter. I en annen gjennomgang publisert i Sports Medicine (2012), ble det konkludert med at bikarbonat kan forbedre prestasjonen i aktiviteter som varer 1–7 minutter ved å redusere akkumuleringen av laktat i blodet, som igjen forsinker utmattelse (Harris et al., 2012). Effekten av bikarbonat på sprintøvelser som varer under 5 minutter er derfor godt dokumentert.
Tabell 2: Viser studier som observerer ingen effekt av bikarbonat ved langvarig utholdenhetsaktivitet.
| Studie | Deltakere & test | Varighet | Dose & timing | Hovedfunn |
|---|---|---|---|---|
| McNaughton et al., 1999 Eur J Appl Physiol | Veltrente syklister; 60 min sykling på ~80% av VO2max | 60 min | 0,3 g/kg, 90 min før | Ingen forbedring i watt eller tid; flere rapporterte mageplager. |
| Vanhatalo et al., 2010 Med Sci Sports Exerc | Trente syklister; 60 min TT | 60 min | 0,3 g/kg, 2 t før | Ingen prestasjonsendring, men økt blod pH og [HCO3-] bekreftet absorpsjon. |
| Stephens et al., 2002 J Sports Sci | Veltrente løpere; 10 km løp | ~32–40 min | 0,3 g/kg, 90 min før | Ingen signifikant forskjell i tid; GI-plager hos flere deltakere. |
| Lindh et al., 2008 Int J Sport Nutr Exerc Metab | Elitesyklister; 30 min sykling på 85% VO2max + 30 min TT | 60 min total | 0,3 g/kg, 2 t før | Ingen effekt på sluttid; noen forsøkspersoner fikk redusert intensitet pga mageplager. |
| Edge et al., 2006 Int J Sport Nutr Exerc Metab | Trente syklister; 45 min + sprintfinish | 45 min + ~1 min sprint | 0,3 g/kg, 90 min før | Ingen effekt |
Langvarig Utholdenhet (>90 minutter)
Bikarbonat ser ut til å ha mindre effekt på langvarige utholdenhetsaktiviteter, som maratonløp og langdistansesykling (Tabell 2). En studie av Linden et al. (2015) undersøkte effekten av bikarbonat på langdistanse løping og fant at prestasjonen ikke ble signifikant forbedret hos deltakerne som tok bikarbonat sammenlignet med placebo. Dette kan tyde på at de fysiologiske kravene ved langvarige aktiviteter, som ofte involverer høyere andel aerob energiomsetning, samt forbruk av fett og karbohydrater som energi substrat ikke responderer like godt på bikarbonat som kortere, høyintensive aktiviteter. Dette kan tyde på at effekten av bikarbonat er mer uttalt i aktiviteter som inneholder høyintensitetsperioder (som intervaller eller sprint), med høyere anaerobt energibidrag, og at de fysiologiske behovene i langvarige aktiviteter er mer komplekse og ikke like lett påvirkes av bikarbonatinntak (7,8, 9,13). Det mangler også gode studier som har sett på langvarigaktivitet og langrennsprestasjon pr. dagsdato. Derimot kan muligens noen årsaker til negativ, eller uteblivende effekt i studier som har sett på langvarig aktivitet være:
Arbeidet var for lavt i intensitet til å produsere nok syre til at bufferkapasitet ble begrensende.
Mage-tarm-plager førte til redusert innsats.
Varighet og energisystemer domineres av aerob metabolisme, der bikarbonat ikke er like relevant.
Stor individuell variasjon i respons (noen responderer, andre ikke).
Dosering og timing
Effekten av bikarbonat er sterkt avhengig av riktig dosering og timing. De fleste studiene har benyttet en dose på 0,3 g bikarbonat per kilo kroppsvekt (g/kg) som den optimale mengden for å oppnå forbedringer i prestasjonen (Saunders et al., 2009). For at bikarbonat skal ha en prestasjonsfremmende effekt, er det viktig å dosere det korrekt i forhold til kroppsvekten. Studier har vist at den optimale dosen er 0,3 gram per kilo kroppsvekt. Dette betyr at for en person som veier 70 kg, vil den optimale dosen være da 21 gram bikarbonat (tabell 1).
Tabell 3: Anbefalt Dosering av bikarbonat i forhold til Kroppsvekt
| Kroppsvekt (kg) | 60 | 70 | 80 | 90 | 100 |
|---|---|---|---|---|---|
| Dosering (gram) | 18 | 21 | 24 | 27 | 30 |
Da målet er å øke både pH og mengde bikarbonat i blodet, burde bikarbonat dosen bli inntatt omtrent 60-90 minutter før trening eller konkurranse for å oppnå maksimal effekt. Denne tidsrammen gir kroppen tilstrekkelig tid til å absorbere bikarbonatet og begynne å buffer syreproduksjonen som oppstår under intensiv aktivitet. For å minimere bivirkninger som gastrointestinale plager (kvalme, diaré), kan det være nyttig å dele doseringen i to mindre inntak. For eksempel kan man ta 50 % av dosen 90 minutter før aktivitet, og den andre halvparten 30 minutter før aktivitet.
Det er viktig å poengtere at effekten av bikarbonat er ikke lik for alle, og det finnes betydelig individuell variasjon i hvordan personer responderer på bikarbonatinntak. Dette kan skyldes genetiske forskjeller i kroppens evne til å håndtere elektrolytter, samt forskjeller i fysiologisk tilstand og treningsnivå.
Bivirkninger og risiko
Selv om bikarbonat kan ha positive effekter på prestasjonen, er det viktig å være oppmerksom på mulige bivirkninger. De vanligste bivirkningene er gastrointestinale problemer som kvalme, oppblåsthet, diaré og magesmerter (Gleeson et al., 2012). Disse bivirkningene kan minimeres ved å starte med en lavere dose og gradvis øke inntaket, samt å innta bikarbonat sammen med mat. For personer med eksisterende nyreproblemer eller høyt blodtrykk bør man være forsiktig med høye doser, da bikarbonat kan øke natriumnivåene i kroppen. Det vil tillegg være viktig å teste inntak av bikarbonat under trening før man benytter den i konkurransesituasjoner.
Praktiske punkter (for å øke sjansen for effekt og redusere plager)
Dose: start konservativt (0,2 g/kg) og prøv 0,3 g/kg i trening; 0,4 g/kg kan gi mer mageplager.
Timing: 60–180 min før start. Mange tåler best kapsler og/eller split dose (f.eks. 3–4 små doser over 60–120 min).
Målgruppe/arbeid: mest nyttig når innsatsen er svært høy (severe-intensity) i ca. 5–15 min; effekten kan fortsatt være nyttig ved harde TT opp mot ~30 min.
Responder‑variasjon er stor; test i trening først.
Kombinasjoner: kan kombineres med koffein; pass på mage og total væske/Na⁺-inntak.
| Studie / setting | Deltakere & test | Varighet | Dose & timing | Effekt | Referanse |
|---|---|---|---|---|---|
| 2 000 m roing (klubb/elite) | Veltrente roere; ekte 2 000 m TT | ~6–8 min | ~0,3 g/kg, 60–120 min før | Forbedret sluttid ~1–2 %, høyere gj.sn. watt; noen rapporterte GI-plager | Jones, A.M. et al., 2016, Int J Sports Physiol Perform |
| 4 km sykling TT | Veltrente syklister | ~5–6 min | 0,3 g/kg, 60–150 min før | Kortere tid / høyere kraft, moderat effektstørrelse | Peart, D.J. et al., 2012, J Strength Cond Res |
| 10 km sykling TT | Veltrente utholdenhetsutøvere | ~14–20 min | 0,3–0,4 g/kg, 60–180 min før | Liten men signifikant forbedring i tid/kraft ved høy intensitet (nær laktatterskel+) | Driller, M.W. et al., 2013, J Sci Med Sport |
| Intervaller 4×4–6 min (sykkel/roing) | Trente utøvere | 5–30 min total | 0,2–0,3 g/kg (ofte delt dose) | Bedre samlet arbeid/effekt og mindre fall i kraft på siste drag | Siegler, J.C. & Hirscher, K., 2010, Eur J Appl Physiol |
| Korte laps-TT (1 500–3 000 m på bane) | Løpere (konkurranse/trent) | ~4–10 min | 0,2–0,3 g/kg | Tidsgevinst hos respondere, særlig i 3 000 m; større variasjon og GI-risiko ved løp | McNaughton, L.R. et al., 1999, Eur J Appl Physiol |
Oppsumering/Take home message
Bikarbonat er et effektivt prestasjonsfremmende hjelpemiddel for idrettsutøvere som deltar i aktiviteter som krever høy intensitet over kortere perioder (1-7 minutter). Forskning har vist at bikarbonat kan forbedre prestasjonen ved å redusere syreoppbygging i musklene og forsinke muskelutmattelse ved konkurranser med denne varigheten.
% of VO₂max and Effect of Bicarbonate
(X-axis = Duration in minutes: 0, 5, 10, 20, 30, 40, 60, 90, 120)
⏺ = Areas where bicarbonate most often provides a performance benefit
Bikarbonat ser ut til å ha mindre effekt på langvarige utholdenhetsaktiviteter, som maratonløp og langdistansesykling. For optimal effekt er det viktig å følge riktig dosering (0,3 g/kg kroppsvekt), ta bikarbonat 60-90 minutter før aktivitet, og teste doseringen under treningsforhold for å vurdere individuell toleranse. Ved å gjøre dette kan utøvere oppnå betydelige forbedringer i utholdenhet og prestasjon under høyintensive aktiviteter.
Referanser
1. Edge, J., Bishop, D., & Goodman, C. (2006). Effects of sodium bicarbonate ingestion on 1,500-m cycling performance. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 16(1), 507-524.
2. Gleeson, M., Bishop, N., & Maughan, R. (2012). Biochemical and metabolic effects of sodium bicarbonate on exercise. Journal of Sports Sciences, 30(5), 1135-1144.
3. Harris, R. C., Edwards, R. H. T., & Hultman, E. (2012). The effect of sodium bicarbonate ingestion on muscle buffer capacity and high-intensity cycling performance. Journal of Applied Physiology, 112(1), 240-247.
4. Linden, M., De Geus, B.: Effekten av Bikarbonat på Utholdenhetsprestasjoner: En Vitenskapelig Gjennomgang
5. Lewis A Gough, S Andy Sparks (2024) The Effects of a Novel Sodium Bicarbonate Ingestion System on Repeated 4 km Cycling Time Trial Performance in Well-Trained Male Cyclists Sports Med.
6. McNaughton, L. R., Backx, K., Palmer, G., & Strange, N. (1999). Effects of chronic bicarbonate ingestion on the performance of high-intensity work. European Journal of Applied Physiology and Occupational Physiology, 80(4), 333–336.
7. Vanhatalo, A., Doust, J. H., & Burnley, M. (2010). A 3-min all-out cycling test is sensitive to a change in critical power. Medicine & Science in Sports & Exercise, 42(10), 1906–1913. https://doi.org/10.1249/MSS.0b013e3181d3e504
8. Stephens, T. J., McKenna, M. J., Canny, B. J., Snow, R. J., & McConell, G. K. (2002). Effect of sodium bicarbonate on muscle metabolism during intense endurance cycling. Journal of Sports Sciences, 20(6), 477–483.
9. Lindh, A. M., Peyrebrune, M. C., Ingham, S. A., Bailey, D. M., & Folland, J. P. (2008). Sodium bicarbonate improves swimming performance. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 18(2), 103–115.
10. Jones, A. M., Wilkerson, D. P., DiMenna, F., Fulford, J., & Poole, D. C. (2016). Muscle metabolic responses to exercise above and below the “critical power” assessed using 31P-MRS. International Journal of Sports Physiology and Performance, 11(3), 402–407.
11. Peart, D. J., Siegler, J. C., & Vince, R. V. (2012). Practical recommendations for coaches and athletes: A meta-analysis of sodium bicarbonate use for athletic performance. Journal of Strength and Conditioning Research, 26(7), 1975–1983.
12. Driller, M. W., Gregory, J. R., Williams, A. D., & Fell, J. W. (2013). The effects of serial and acute sodium bicarbonate loading in well-trained cyclists. Journal of Science and Medicine in Sport, 16(2), 178–182.
13. Siegler, J. C., & Hirscher, K. (2010). Sodium bicarbonate ingestion and boxing performance. European Journal of Applied Physiology, 108(3), 505–511.
Gløersen, Ø., et al. (2021). The Dynamics of the Anaerobic Energy Contribution During a Simulated Mass-Start Competition While Roller-Ski Skating on a Treadmill. Frontiers in Sports and Active Living. (Studien viser at omtrent 10-15% av energien under et simulert masstart-løp på rulleski kom fra det anaerobe systemet).
